Pages

onsdag 24. september 2008

Learning by Dewey


Da jeg var 16 år og totalt ferskis bak rattet tok min far meg med ut i garasjen. Før jeg skulle lære å kjøre bil måtte jeg lære å skifte dekk på bilen. For å bli en god sjåfør måtte jeg også kunne takle utfordringer som kunne oppstå teknisk sett. Pappas ord er min lov, og jeg måtte til med oransje kjeledress og skitt under fingerneglene.

Hva har så sommer og vinterdekk med tradisjonalisme og progressivisme å gjøre? Var pappa opptatt av mitt indre eller det han kunne observere? Som elev visste jeg at belønning kom i form av å sitte bak rattet på min fine Peugeot 205, men samtidig måtte jeg gjøre arbeidet selv under rettledning fra min far.

Fra Sokrates til stadig nye læreplaner blir pedagogisk grunnteori diskutert. Sokrates mente som kjent at elevene allerede satt inne med kunnskap, slik at han ved hjelp av dialog kunne være kunnskapsforløser. Innenfor tradisjonalisme finner vi Aristoteles noen år senere som mente at ”Barnet er en leirklump og må formes”. Av tenkere senere i historien kan Erasmus av Rotterdam, Rousseau, J.F Herbart og Frøbel nevnes.

Som oversikten tilsier var det John Dewey som uttalte ”learning by doing”, noe som kan stemme overens med hva jeg måtte igjennom før jeg fikk sette meg bak rattet på raserbilen min. Dewey deler erfaringslæring opp i to siden bare aktivitet ikke utgjør erfaring alene. Det må også til refleksjon og resonnering over erfaringen. Jeg fikk altså lære å skifte dekk ved at jeg utførte arbeidet og av forklaring fra en far som hadde langt mer erfaring enn meg. Dette førte til at jeg forstod sammenhengen mellom handling og resultat som igjen førte til at jeg følte jeg hadde oppnådd ny kunnskap.

Min historie om å skifte dekk på bilen passer utmerket inn i interaksjonsmodellen. Likevel er det mange episoder i livet mitt jeg kunne dratt frem og jeg kunne gitt min støtte til både barnesentrert og kultursentrert pedagogikk. Disse har begge aktuelle tanker, og jeg håper neste praksisperiode kan gi meg gode eksempel på hva som praktiseres.

Min egen pedagogiske grunnteori er heldigvis ikke ferdig utviklet enda. Det er klart at det jeg har av erfaringer fra tidligere spiller en stor rolle for hva jeg mener nå, men jeg håper at ny kunnskap om læring og hvordan læring skjer best vil være med på å videreutvikle min personlige pedagogiske grunnteori.

5 kommentarer:

Anders sin pedagogikkblogg sa...

Godt språk, godt innhold og fine bilete i teksten. Flott arbeid, Heidi.

Anja S sa...

Wow, Heidi! Dette her var jammen meg et flott innlegg! Må si at dine røde linjer mellom din far og hans påtvungne dekk-bytte og de ulike pedagogiske grunnsyn var særdeles underholdende! Supert!

Anders sin pedagogikkblogg sa...

Ikke underholdende. Lærerikt. Tror du Heidi mente å skrive dette på noen morsom måte?!
Nå må vi se å tenke som lærere!!!

Tina Totland sa...

Hei!
Bra tekst. Med dine tankar kring dette så trur eg at du kjem til å danne deg eit kjempa bra pedagogisk grunnsyn. dekk skifte på bilen din, var eit kjempe bra eksempel. Dette var lærerikt:-)

Steinar sa...

Støttar alle kommentarar, dette var eit både lærerikt og god skrive innlegg!

Innlegget viser også at du klarar å kople teori med praksis, og det er heilt sentralt i for lærarar!

Kor vil du plassere deg på ei linje frå ekstrem tradisjonalisme til ekstrem progressivisme i dag?