Learning by Dewey

Da jeg var 16 år og totalt ferskis bak rattet tok min far meg med ut i garasjen. Før jeg skulle lære å kjøre bil måtte jeg lære å skifte dekk på bilen. For å bli en god sjåfør måtte jeg også kunne takle utfordringer som kunne oppstå teknisk sett. Pappas ord er min lov, og jeg måtte til med oransje kjeledress og skitt under fingerneglene.

Hva har så sommer og vinterdekk med tradisjonalisme og progressivisme å gjøre? Var pappa opptatt av mitt indre eller det han kunne observere? Som elev visste jeg at belønning kom i form av å sitte bak rattet på min fine Peugeot 205, men samtidig måtte jeg gjøre arbeidet selv under rettledning fra min far.

Fra Sokrates til stadig nye læreplaner blir pedagogisk grunnteori diskutert. Sokrates mente som kjent at elevene allerede satt inne med kunnskap, slik at han ved hjelp av dialog kunne være kunnskapsforløser. Innenfor tradisjonalisme finner vi Aristoteles noen år senere som mente at ”Barnet er en leirklump og må formes”. Av tenkere senere i historien kan Erasmus av Rotterdam, Rousseau, J.F Herbart og Frøbel nevnes.

Som oversikten tilsier var det John Dewey som uttalte ”learning by doing”, noe som kan stemme overens med hva jeg måtte igjennom før jeg fikk sette meg bak rattet på raserbilen min. Dewey deler erfaringslæring opp i to siden bare aktivitet ikke utgjør erfaring alene. Det må også til refleksjon og resonnering over erfaringen. Jeg fikk altså lære å skifte dekk ved at jeg utførte arbeidet og av forklaring fra en far som hadde langt mer erfaring enn meg. Dette førte til at jeg forstod sammenhengen mellom handling og resultat som igjen førte til at jeg følte jeg hadde oppnådd ny kunnskap.

Min historie om å skifte dekk på bilen passer utmerket inn i interaksjonsmodellen. Likevel er det mange episoder i livet mitt jeg kunne dratt frem og jeg kunne gitt min støtte til både barnesentrert og kultursentrert pedagogikk. Disse har begge aktuelle tanker, og jeg håper neste praksisperiode kan gi meg gode eksempel på hva som praktiseres.

Min egen pedagogiske grunnteori er heldigvis ikke ferdig utviklet enda. Det er klart at det jeg har av erfaringer fra tidligere spiller en stor rolle for hva jeg mener nå, men jeg håper at ny kunnskap om læring og hvordan læring skjer best vil være med på å videreutvikle min personlige pedagogiske grunnteori.

Kva er ein 5. klassing?

Dette er spørsmålet eg stadig vekk har stilt meg sjølv denne veka. Praksisnervene har meldt seg og tankane rullar av gårde. Eg tenkjer tilbake til då eg sjølv var ung (og dum?). Korleis var eg? Kva tenkte eg? Kva opptok meg?

Livet mitt då var ganske annleis enn kva det er no. Eg hadde vell ikkje førestilt meg då at eg skulle vera der eg er i dag, men eg kan vell heller ikkje sjå for meg i dag å vera den eg trudde då eg kom til å vera. Komplisert? Ja. 

Eg hugsar at eg var veldi oppteken av å vera populær. Dette innebar å ha dei rette kleda, og å ha dei rette vennene. Eg måtte ha den sjølvlysande grøne og svarte joggedressen frå adidas, og dess fleire plagg med tre striper, dess høgare status. Knappebuksa var intet unntak. Tankane mine vandrar derfor vidare på kva dagens 5. klassingar er oppteken av i klesvegen? Er det framleis like hipt med merkeklede? 

Som me hadde om på skulen i dag var også eg med i eit sosiogram. Eg kan endå nemna kven i klassen min som var den populære A, og kven som var stakkars D. Sjølv om eg ser på dagens 10 åringar som barn er eg redd for at eg kjem til å få meg ei overrasking i løpet av dei fire dagane me skal ut å observera. Eg luar på kor tydeleg dette kjem fram, om det er slik at ungane bevisst støyter frå seg klassekameratar i leik og gruppearbeid på skulen slik at det også er mobbing, eller om det går meir stille føre seg. Mine egne erfaringar tilseier at jentene vil gå mest psykologisk til verks. Gutane er eg meir spent på. 

Frå mi eiga glanstid veit eg at denne alderen ofte inneberer slutt på gute- og jentelus, og over til ”kameraten min ynskjer å vera kjærast med deg”. Sjølv hadde eg ein kjærast, og forholdet varte i fire dagar. Venninna mi var saman med kjærasten sin i tre år, men dei haldt aldri hender. Har dette endra seg noko? Kva snakkar dei om? Kven leikar dei med? 

Neste spørsmål eg har stilt meg er kva leikar ein 5. klassing med? I mi tid var det ikkje leik, det var sport. Dersom ein ikkje gjekk på fotball var ein ikkje kul. I kvart friminutt spelte me fotball, og var fotballbanen oppteken spelte me brentball, slåball eller takhys. Aller helst ville me jo spela fotball, men det gjaldt sjølvsagt å komma på lag med dei rette personane. Det var alltid to personar (dei mest populære, A og E) som valte lag, og det var ikkje kjekt å bli ståande igjen til slutt. 

Eg har store forventningar til praksis, og forhåpentlegvis har eg litt betre kjennskap til kva som føregår i ein 10-åring sitt liv når neste veka er ferdig. 

Læraren har mange oppgåver, og eg har mange interesser

Frå eg var ei lita tulle og nett hadde utvikla ordforråd til for ikkje så lenge sidan har eg vridd meg vekk i frå spørsmålet om kva eg skal bli når eg blir stor. Då eg skulle velja linje på vidaregåande blei eg av rådgjevaren råda til å velje matte, fysikk og kjemifag, medan slekt meinte eg burde satsa på formgiving. Interessene var varierte, men eg endte altså opp på medium og kommunikasjon. Gjennom alle desse åra har det heile tida vore journalist eg har sikta meg inn mot, men då samordna opptak kom med svarbrev hadde eg takka ja til eit år i USA. Året i USA brukte eg til å ta diverse fag innanfor media og samfunnsfag og fann ut at eg var blitt glad i skulen igjen.

Dette siste året har eg verkeleg brukt tid på å finna eit svar på spørsmålet eg tidlegare har måtta vri meg unna, og no har eg endeleg funne eit svar. Eg har ikkje heilt funne ut kva eg vil bli når eg blir stor, men eg har funne ut kva eg vil utdanna meg som. 

Eg ynskjer å ta lærarutdanning fordi eg meinar dette er ei allsidig utdanning og eg har mange valfrihetar. Interessene mine varierer frå foto til bøker og engelsk. Samstundes ar eg lyst å bli kjend med pedagogikkfaget og har tru på at det eg lærer vil komma til nytte også ved fleire sider ved livet. Desse interessene meinar eg vil væra positive når eg skal tre inn i lærarrolla. 

Mange vil kanskje sei at læraren si viktigaste rolla er å undervisa og at læraren derfor må ha stor fagleg tyngde. Eg har hatt mange ulike lærarar i løpet av mine tretten år i det norske skulestystemet og meinar at det også er viktig å visa omsorg for elevane. Dette har me jo også diskutert litt i klassen, dette med at læraren skal sjå den enkelte elev.

Ved å visa omsorg for elevane meinar eg at læraren skal ha lov til å irettesetja elevane når dei er ulydige mot det læraren har bestemt at er akseptabelt i klasserommet. Dette betyr sjølvsagt at læraren si oppgåve også ein stor del vil vera å vera eit moralsk forbilde.

Eg meinar også at ei utfordring for læraren består av samarbeid med kollegar, foreldre, helseteneste, lokalsamfunn og andre organ. Dette diskuterte me jo også i klasserommet og då diskuterte me samstundes at læraren også har ansvar for leiing av klassar, elevråd og diverse team. 

Etter mitt syn har læraren mange varierte og viktige oppgåver, og eg gler meg til å ta fatt på dei. Eg gler meg til å visa omsorg, og eg gler meg til å læra i frå meg den faglege tyngda eg (forhåpentligvis) har skaffa meg etter fire år på HSH. Eg håpar at med så varierte interesser vil eg kunna bidra på fleire felt, og at eg kan ha bruk for dette i mange undervisningsfag. Eg gler meg også til samrbeid, til å vera ein leiar og til å komma på jobb og veta at den blir totalt ulik dagen før. Eg trur ein av lærarens viktigaste oppgåver vil vera å takla utfordringar, og det gler eg meg til!