Heidi er multi- intelligent

Howard Garder utvikla som kjent teorien om at mennesket har sju ulike intelligensar. Heidi har prøvd å visualisera desse.

Verbal-lingvistisk intelligens: Heidi har evner til å læra seg språk både munnleg og skriftleg. Dersom Heidi ein gong blir forfattar eller taler kan ein anta at ho har høg språkleg intelligens.

Logisk- matematisk intelligens: Heidi har evne til å logisk analysera problem, matematiske problem og vitenskaplege undersøkingar, slik som problemet med desse steinane som skal reknast ut.

Musikalsk intelligens: Heidi viser evne til å uttrykka seg rytmisk og musikalsk gjennom eit instrument, i dette tilfellet ein gitar. Dersom Heidi har sterke nok evner kan ho enda opp som komponist eller musikar.

Spatial intelligens: Inneberer evne til å sjå romlege relasjonar og ha retningssans. Heidi har dårleg spatial intelligens, men kan få hjelp av GPS når ho treng å måla avstandar i rommet, i likhet med navigatørar og pilotar som har høg spatial intelligens. For å framstilla tredimensjonale figurar samt i ei rekkje praktiske handverksyrker treng ein også denne intelligensen.

Kroppslig eller kinestetisk intelligens: Heidi brukar kroppen for å løysa problem og skapa produkt. Som i basketball får Heidi vist si evne til å kontrollera kroppsbevegelsar og behandling av ting med varsemd. Finmotorikk er ein del av denne intelligensen, og om Heidi vel å bli handtverkar, kirurg, skodespelar eller idrettsmann vil ho ha høg utvikling av denne intelligensen.

Interpersonlig intelligens: Denne intelligensen kan me også kalla sosial intelligens og vil vera særs nyttig for Heidi når ho skal bli lærar og skal arbeida saman med andre. Heidi oppfattar både hund og menneskers sinnsstemning. I dette tilfellet kan ho smila, for her er det berre glede!

Intrapersonleg intelligens: Her viser Heidi at ho har evne til sjølvinnsikt. For å ha denne evna må Heidi kjenna seg sjølv og kunna setja seg realistiske mål. Her må ein også ha innsikt i eigne kjenslereaksjonar og handlingsmønster.

Naturintelligens: Sjølv om denne intelligensen ikkje i utgangspunktet er ein av dei sju intelligensane vert det spekulert i om ikkje denne burde vore med. Her gjeld det å ha innsikt i og kunnskap om den levande verden. Heidi lærer seg evna til å skilja mellom ulike kulturar og dei ulike artane i naturen, slik som tre og buskar.

Aktivt språk, Jenta som utforska læringsteoriar, 4 og siste del

Denne vandringa har vore lang,
Jenta har utforska teoriar med store sprang

Sosiokulturelle læringsteoriar brukar språket
Læring gjennom samarbeid, slik Vygotsky håpet

Vygotsky, russisk psykolog
Studerte læring, og var tenkande pedagog

Den nærmaste utviklingssona viser mogleikane elevane har
Sona er dynamisk og endrar seg med reiskapane til eleven som kar

Undervisninga må leggjast på eit høgare nivå
For nye grenser å strekkja seg mot, eleven må

Bruner innførte scaffolding i ein spiral
Eleven får hjelp og støtte i læringas mal

Til meir problematisk oppgåva er
Eleven av læraren hjelp får, til elven ser

Eleven får gradvis meir ansvar
Og læraren fadar til den stille ”far”

Situated læring og imitasjon
Lærlingen lærer på sin egen stasjon

Språket er skapt av samfunnet og blir våre briller
Det er dette som avgjer korleis me tenkjer om biller

For born er språket og handlinga ein del av same situasjon
”- ta spade, lage kake” blir begrep som fyller ein funksjon

Innover for tanken er språket viktig som funksjon
Språket reiskap er utover for kommunikasjon

Tileigning av tankar frå den ytre kultur
Og omforming av tankar frå utan å bli sur

Elevane lærer gjennom virksomhet
Med mål og meining og ved hjelp av aktivitet

Jenta mange tankar har
Desse til hjelp for språket var

Skjematisk om Konstruktuvismen; Jenta som utforska læringsteoriar del 3

Jenta held fram med vandringa si og søkjer fleire læringsteoriar då ho ein dag møter ein kar ved namn Jean Piaget i frå Sveits. Han har doktorgrad i biologi, og ho skjønar fort at tankane hans om kvifor barn gjer feil er prega av dette synet. Piaget fortel henne at han har kome fram til at me erfarer den ytre verda gjennom handling og utforsking, som me i vårt indre festar til ulike skjema. Etter kvart som me blir eldre strukturerer me dei ulike skjema i ein kognitiv struktur. For at jenta skulle forstå dette betre fekk ho hjelp av Piaget til å setja dei konstruktivistiske tankane i, nettopp: eit skjema:

ABC om kognitivisme, Jenta som utforska læringsteoriar, del 2

At ei ferd for å finna ut av læringsteoriar skulle vera så vanskeleg hadde jenta på vandring etter læring aldri sett føre seg.

Best kjend teknikk for konstruktivismen er å setja ting i system og ha orden.

Chunking var noko ho får læra om på denne ferda. George Miller fortel henne at dersom ho høyrer til gjennomsnittet kan ho ikkje hugsa meir enn 7 tal på ein gong. Han meiner at nokon kan hugsa 9, og andre 5, dermed 7 +/- 2. Talrekkjer ut over dette må derfor chunkast inn i grupper.

Den store overgongen frå behaviorisme til konstruktivisme spenner frå å sjå på det ytre til å konsentrere seg om det indre.

”Eg tenker, altså er eg til,” sa Descartes til jenta for å gjere henne bevisst at også ho kunne iaktta sin eigen tenking.

For å forstå kognitivismen betre sorterer altså jenta lærestoffet i ein struktur som ho kjenner godt, altså alfabetet.

Glemsel, eller å gløyma noko kan ofte vera eit problem for jenta. Vandringa ho har frå den eine læringsteorien til den andre er litevits i dersom alt går i gløymeboka. Derfor er det viktig å koda informasjonen skikkeleg slik at det vert lagra i langtidsminnet. Informasjon lagra i langtidsminnet vert som regel også hugsa og kan gjenkallast seinare.

Hukommelse er ikkje reproduksjon, men rekonstruksjon. Hukommelsen lagrar altså ikkje informasjon, men han gjengir.

– Ikkje rart kor fort ei fjør kan bli til ti høns, tenkjer jenta!

Jenta lærer at med avgrensa kortidsminne kan eigentleg nokså enkle matematiske operasjonar bli kompliserte dersom til dømes gongetabellen er automatisert. For å løysa eit reknestykke med fleire multiplikasjonstykke i seg kan det bli svært mange operasjonar for eit lite hovud som må rekna kvar multiplikasjon som eit eige reknestykke.

Konsentrasjon kan væra vanskelig i mange samanhengar har jenta lært. I heimen har ho alltid hatt ei mor som lagar middag og støvsugar samstundes som ho kan hjelpa to av borna med lekser. Faren i huset derimot får problem dersom han skal snakka i telefonen med dottera samstundes som han skal leita fram bussruter. Då vert det som regel ganske stilt i den andre enden fram til bussrutene kan lesast av skjermen.

Læringsstrategiar er jo nesten det eg driv på med no tenkte jenta. Det er handlingar eller tankar som lettar informasjonsbehandlinga av dette kompliserte stoffet. Derfor vert det mykje enklare for meg seinare å gjenkalle det når eg har laga denne historia for meg sjølv!

Metakognisjon, er jo litt det same. På denne vandringa får ho veta at metakognisjon handlar om å læra korleis ein sjølv lærer. Ein kan gjennom systematisk bearbeiding og organisering av læringsstoff trena seg til betre læringsvanar slik at arbeidet går raskare.

Nasen tar inn lukt, mennen smakar, ein berører med fingrane, øyrene høyrer og augene ser. Alle desse er med på å registrera sanseinntrykka til jenta. Sanseregisteret er trinn 1 i tretrinnsmodellen. Trinn 2: Kortidsminnet fungerer som RAM i datamaskinen på likt som at trinn 2: Langtidsminnet fungerer som harddisken i datamaskinen.

Opperksomhet er ikkje alltid like lett, det erfarte jenta då hovar i praksis. Mesteparten av dei handlingane ho kan gjera i dag er ein kombinasjon av automatiserte og merksemdskrevjande aktivitetar som å gå, sykla, eta og lesa. For ungane i klassen ho var i praksis i var det ikkje fullt ut automatisert å kunna teikna og fargeleggja samstundes som dei lytta til høgtopplesing frå læraren.

Planlegging og gjennomføring av eige arbeid har vore ein sentral del på skulen i tråd med at jenta som elev har måtta læra seg å ta ansvar for eigen læring og delta aktivt i undervisninga.

Q-mjølk? Det har vore mykje aktivitet i hjernen til jenta med mange nye inntrykk og ho vel å ta seg ein pause. Ein kan ikkje tvinga hjernen til å arbeida når den er overbelasta og ikkje vil meir.

Reise kan vera ein lur måte å læra seg nye ting på. Dette fekk jenta prøva ut då ho i pedagogikktimen på skulen laga ei reise frå heimen til postkassestativet for å hugsa dei 14 største landa i verda etter storleik.

Studieteknikkar fins i mange variantar, men ikkje alle passar alle. Hovudmålet i ein studieteknikk vil som oftast væra å organisera kunnskapen i ulike strukturar, laga systematikk i dei mange begrepa, finna samanhengar og system.

Tankekart er ein meir gjenkjenneleg metode for å strukturera lærestoff for jenta. Dette går gjerne inn under organiseringsstrategiar fordi det har som formål å skape oversikt og struktur.

Underbevisstheita lagrar ofte det som me trur me har gløymt. Etter det jenta har forstått er det derfor lurt å strukturere tankar om læring slik at det blir lettare å hente det fram til ein annan gong.

Verbal læring, eller meiningsfullt verbal læring som det blei presentert som for jenta av David P. Ausubel lagar eit skilje mellom den indre, subjektive kunnskapsforståinga og kunnskapen slik den er i den ytre verda.

Weinstein og Meyer lærer jenta om tre hovudgrupper av læringsstrategiar. Disse er repetisjonsstrategiar, elaboleringsstrategiar og organiseringsstrategiar.

…X, Y, Z, Æ, Ø, Å